«Nasjonal Samlings styre i fire Telemarkskommuner under okkupasjonstiden 1940-1945»
Universitetet i Oslo, Institut for arkeologi, konservering og historie, våren 2020.
Sammendrag
Denne oppgaven handler om Nasjonal Samlings ledelse i 4 Telemarkkommuner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940 til 1945 og sammenligner hvordan disse kommunene ble styrt. Jeg kommer også til å se på NS sin ledelse av fylkesadministrasjonen i Telemark i mindre grad. De 4 kommunene jeg tar for meg er Skien, Porsgrunn, Bø og Tinn. Skien og Porsgrunn var bykommuner. Bø og Tinn var landkommuner, men i Tinn lå også Rjukan som kunne klassifiseres som en by. Disse kommunene skiller seg en del fra hverandre geografisk, sosialt, økonomisk og kulturelt. Nasjonal Samling tok ikke over lokalforvaltningen i Norge før i januar 1941, men i Telemark var det flere NS-medlemmer som satte i gang forsøk på å ta over allerede den 9. april 1940, og de begynte raskt å samarbeide med tyskerne. Oppgaven skal forsøke å identifisere og forklare hvordan NS-styret artet seg i de fire kommunene.
Forord
Denne oppgaven er skrevet i tidsrommet høsten 2018 til våren 2020. Jeg vil gjerne takke min veileder, professor i historie, Dr Øystein Sørensen, ved Institut for arkeologi, konservering og historie, universitetet i Oslo. Jeg vil også takke personalet ved riksarkivet og nasjonalbiblioteket for hjelpen med å finne kildemateriale og dokumentasjon, samt Telemark museum og Telemark historielag som bidro med bildetillatelse og identifisering av personer.
På grunn av riksarkivets stengning i forbindelse med koronakrisen har jeg dessverre ikke fått gått så dypt inn i NS sin rolle rundt tungtvannsaksjonen som jeg ønsket. Heller ikke de første NS-ordførerne i Bø og Skien. Men disse satt bare noen få måneder, så det helhetlige inntrykket av NS-styret i kommunene påvirkes lite.
Innledning
Denne oppgaven tar for seg Nasjonal Samling (NS) sitt styre av fire Telemarkskommuner1 under den tyske okkupasjonen av Norge 1940 – 1945. Og sammenligner styret i de fire kommunene. De fire kommunene jeg skal ta for meg er Porsgrunn, Skien, Bø2 og Tinn.
Problemstillinger og avgrensning
Spørsmålene jeg ønsker å drøfte i denne oppgaven er: Hvordan satte NS-styret sitt preg på de forskjellige kommunene, og hvordan varierte virkningene av dette styret kommunene imellom? For å svare på dette skal jeg også se på fem underproblemstillinger:
1. På hvilken måte var kommunene preget av brudd eller kontinuitet?
NS sin overtagelse av Norge brøt med det foregående demokratiske systemet, men i hvilken grad de forskjellige kommunene ble utsatt for et brudd varierte. Folk som var aktive i lokalpolitikken før krigen fortsatte ofte også under krigen. Var noen kommuner mer preget av kontinuitet enn andre?
2. Hvordan gikk de lokale NS-myndighetene frem for å nyordne samfunnet?
Gikk de hardt frem og var hardhendte mot lokalbefolkningen, eller gikk de mildere frem og var mykere i deres forsøk på nyordning? De lokale NS-lagene hadde forskjellige ambisjoner om hva de ville oppnå i de forskjellige kommunene, og hva NS-lagene faktisk oppnådde varierte.
3. Hvordan hang NS sin posisjon i de forskjellige kommunene før krigen sammen med posisjonen under krigen?
Hvor vanskelig ble det for de lokale NS-lagene å ta over kommuneadministrasjonen da NS fikk kontroll over lokalforvaltningen i 1941? I flere Telemarkskommuner hadde NS stått relativt sterkt, eller hatt aktive lag før krigen, som i Bø og Porsgrunn. Var det lettere for NS å ta over kommuneadministrasjonen i disse kommunene enn i kommuner hvor de hadde stått svakt før krigen? Og etter at NS tok over ledelsen, var det da lettere for dem å styre i disse kommunene enn i andre?
4. Hva slags mennesker var det NS satte inn i ledende stillinger?
Ble oppgaven lettere for NS-lag som hadde erfarne politikere fra før krigen, enn for lag i kommuner der NS-medlemmene hadde meldt seg inn mens krigen pågikk? Hva slags kompetanse var det NS-lederne hadde, og hva slags forutsetninger hadde de for å bli satt inn i administrasjonen? Hvem var disse personene som ble satt inn av NS til å styre lokalforvaltningen? Hva var yrkesbakgrunnen, klassebakgrunnen, og hvilke tidligere politiske tilhørigheter hadde de? I hvilken grad ble gamle NS-folk satt inn i forhold til nyinnmeldte fra tiden etter invasjonen?
5. Hva var særpreget for NS-styret i de forskjellige kommunene?
Det var en del kontraster mellom de fire kommunene jeg undersøkte. Bø og Tinn var landkommuner. Skien og Porsgrunn var bykommuner. Skien og Porsgrunn hadde mye industri. Bø hadde landbruk og Tinn hadde både industri og landbruk. NS sin oppslutning og popularitet varierte, og det samme gjorde den sosiale oppbygningen i kommunene. I tillegg var det flere enkelthendelser og prosesser som kom til å sette preg på lokalsamfunnet og det lokale NS-lagene i løpet av okkupasjonsårene.
Hensikten med denne oppgaven blir dermed å se hvordan den nasjonalsosialistiske (nazistiske) bevegelsen gjorde seg gjeldende i Telemark under krigen, og hvordan det nasjonalsosialistiske styret preget disse kommunene. Norge var et land der nasjonalsosialismen og andre høyreradikale strømninger i mellomkrigstiden aldri fikk noe særlig fotfeste i samfunnet generelt. De fleste kjenner til hvordan nazismen og fascismen fungerte på et nasjonalt og internasjonalt nivå, men det kan være interessant å se på de mindre bildene fra lokale nærmiljøer for å få en bedre forståelse av den nasjonalsosialistiske og fascistiske bevegelsen i verden på denne tiden. Oppgaven blir et forsøk på å se nasjonalsosialismen på lokalnivå, både i seg selv og som en del av det tyske rikets okkuperte områder.
Kilder
Kildematerialet jeg har basert meg på er hovedsakelig rettsdokumenter fra landssvikoppgjøret etter krigen. Alle som hadde blitt eller forblitt medlem av NS etter den 9. april 1940 ble straffeforfulgt og har en arkivert landssviksak mot seg. I disse landssviksakene finner man dokumenter som ble brukt som bevismaterialet mot NS-medlemmene. Dette bevismaterialet er for eksempel dokumenter fra NS-administrasjonen, intern partikorrespondanse, brev, avisartikler, vitneavhør, avhør av de tiltalte, referater fra NS-møter, politirapporter og medlemskapsbøker fra NS sine forskjellige partiorganisasjoner. Jeg har sett på landssviksakene til prominente NS folk i de forskjellige kommunene, som ordførere og lagførere, og i fylkesadministrasjonen, som fylkesføreren. Navnet på de prominente NS-medlemmene har jeg funnet ved hjelp av NS-årbøker fra 1942 og 1944, samt fra Telemark historielags tidsskrift fra 2017. Jeg har også funnet frem navn på NS-folk i lokalhistorisk litteratur og i selve landssviksakene. Et problem med disse sakene er at det av og til er motstridende vitneberetninger om de faktiske hendelser. I slike tilfeller kan selve domsavgjørelsen være nyttig fordi domstolens bevisavveining mot personen dermed forteller noe om hvilke forklaringer som ble betraktet som de mest riktige.
Jeg har også benyttet meg av lokalaviser fra Telemark som kom ut i perioden 1940-1945. Avisene jeg har benyttet meg av er «Varden» og «Rjukan Dagblad». Varden hadde kontorer i Skien, mens Rjukan Dagblad hadde kontorer på Rjukan i Tinn. Begge disse avisene ble tatt over av NS og fikk satt inn NS-redaktører. Avisene kom derfor under krigen til å fungere som et propagandaorgan for NS, og var ikke kritiske mot NS-administrasjonen. Disse avisene gir dermed et innblikk i hvordan NS forsøkte å fremstille seg selv og hva de ønsket å gjøre i lokalpolitikken. Avisene inneholdt innledningsvis kritiske artikler om hva NS gjorde, men etter at NS selv tok over, stiller artiklene konsekvent NS-medlemmer i best mulig lys. NS ga også ut et eget tidsskrift for de lokale tillitsmennene i Telemark som het «Budstikka». Dette tidsskriftet inneholdt opplysninger som skulle ut til de lokale tillitsmennene, og artikler om NS-aktiviteter.
For øvrig har jeg også brukt statistikk fra Statistisk Sentralbyrå over valgene på 1930-tallet for å se på NS oppslutning i de forskjellige kommunene, i tillegg til Nasjonal samlings partiprogram, NS møteprotokoller, og årbøker fra 1942 og 1944.
Litteratur
Jeg har benyttet meg mye av lokalhistorisk litteratur. Av disse lokalhistoriske verkene er det bygdebøker og byhistoriske bøker, som «storindustriens havneby» av Jon Skeie, og «Rjukan bind 2» av Helge Dahl. Felles for mye av den lokalhistoriske litteraturen er at det ofte ikke går spesifikt inn på NS, og NS administratorene er ofte heller ikke navngitt, men bare referert etter posisjonen de hadde som «ordfører» og «lensmann». Men Telemark historielag har gitt ut tidsskrift og andre lokalhistoriske bøker hvor NS omhandles mer spesifikt, som for eksempel «Telemarks historie etter 1905» og Telemarks Historielags tidsskrift fra 2017 som handler spesielt om NS i Telemark. Forfatterne Ingvar Skobba og Olav Rovde har skrevet flere artikler om Nasjonal Samling og krigsårene i Telemark, så jeg benytter meg mye av litteratur skrevet av dem. Nasjonal samling har fått en større plass i den lokale historieskrivningen i Porsgrunn og i Bø, hvor forfatterne går dypere inn på NS i disse kommunene. I Skien og Tinn har NS derimot fått en mindre plass i historieskrivningen og blir ikke gått så dypt inn på i de lokalhistoriske verkene, men nevnes allikevel noe.
I tillegg til de lokalhistoriske verkene har jeg også benyttet meg av litteratur som handler om NS og nasjonalsosialismen generelt. Litteratur som tar for seg NS sin ideologi og praksis, og NS-administrasjonens utvikling under krigen. For eksempel «mellom barken og veden» av Nils Johan Ringdal, som tar for seg NS politikk overfor politiet, og «Quislings biskoper» av Geir Thordal, som tar for seg NS kirkepolitikk, samt bøker om NS sin situasjon før krigen, for å se hvordan det hang sammen med hva som skjedde mens krigen pågikk.
Metode
Denne oppgaven baserer seg på komparativ metode mellom de fire kommunene. Den ser på forutsetningene for NS-styret i de forskjellige kommunene og hvordan NS-styret utviklet seg i kommunene i løpet av okkupasjonsårene. Den komparative metoden vil finne likheter og forskjeller med hensyn til brudd og kontinuitet i forhold til poltikken om menneskene som styrte, hvordan NS sin støtte i kommunene før krigen hang sammen med deres posisjon under krigen, hva som var fellespreg for kommunene, og hva som skilte NS-styret i de forskjellige kommunene fra hverandre. Denne metoden vil finne de avgjørende likhetene og forskjellene i kommunene og hjelpe med å forklare disse. Vil for eksempel påstanden «NS sin posisjon i kommunen før krigen var avgjørende for hvordan posisjonen ble under krigen» holde vann om man sammenligner kommunene?
Oppgaven blir fortalt fra et lokalhistorisk perspektiv. Jeg undersøker lokalsamfunn og fenomener i denne sammenhengen. Jeg ser på NS i disse kommunene som en del av det helhetlige bildet av NS-styret i Norge. Det komparative perspektivet hjelper også med å finne de små lokalhistoriske bildene og sette dem opp mot de store nasjonale og eventuelt internasjonale linjene. Ved å ta to bykommuner og to bygdekommuner med varierende grad av NS-støtte før krigen, får vi ett bedre bilde av hvordan NS styret artet seg i Telemark. Oppgaven blir lokalhistorisk i et komparativt perspektiv.
Eller velg en direktelenke:
- Innholdsoversikt og detaljer
- Innledning
- NS i Telemark frem til okkupasjonen
- Porsgrunn, det eldste NS-laget i fylket
- NS i Skien, Telemarks sentrum
- Bø, et viktig støttepunkt for NS
- Tinn, nazifiseringen av en lite NS-vennlig kommune
- Sammenligning av NS i de forskjellige kommunene
- Konklusjon
- Kilder
Noter:
1 Fra og med 1.1.2020 har Telemark fylke blitt en del av Vestfold-Telemark fylke
2 Fra og med 1.1.2020 har Bø kommune blitt en del av Midt-Telemark kommune.
